Rudolf Wanzl var en del av selskapet til han var langt opp i årene, og lenge etter at han hadde forlatt sin aktive rolle i selskapsledelsen. Han pleide å vandre rundt i bedriften og gledet seg over nye utviklinger i livsverket sitt, og samtaler med mangeårige medarbeidere eller en og annen leverandør eller kunde han støtte på. Og hver kveld hadde han et fast ritual: Rudolf Wanzl dukket opp på kontoret til økonomisjef Derks på slaget kl. 18.30, hilste vennlig og satte seg uoppfordret ned ved det lille møtebordet.

«Går alt som det skal? Er det noe nytt?», slik startet kveldsdialogen som alltid sluttet med setningen: «Nå må jeg komme hjem, min kone har snart middagen klar!" Så reiste hans seg og gikk, før han snudde seg kort på vei ut døren og spurte: «Har vi fremdeles penger?" Et nikk og et smil fra Derks var nok, og så tok han fatt på veien hjem. Vi ses i morgen!